Fløibanens historie
Fløibanen og Fløyen er Bergens største turistattraksjon og en av Norges mest besøkte attraksjoner.
Fra idé til virkelighet
Allerede i 1895 ble tanken luftet om et transportmiddel til Fløyen, og bak idéen stod bergenseren og stortingsmannen John Lund. Bystyret godkjente prosjektet under forutsetning av det skulle bygges en elektrisk drevet «taugbane». Mot en årlig avgift sa kommunen seg villig til å avstå en fire meter bred trasé i nevnte område. Regjeringen bifalte konsesjonsbeslutningen den 10.oktober 1896. Konsesjonsinnehaveren klarte ikke å skaffe nødvendig kapital, og dermed ble prosjektet henlagt.
Idéen ble tatt opp igjen i 1907. Kabelbaneprosjektet i Bergen ble snart kjent over hele verden, og europeiske aviser hadde oppslag om planene. A/S Fløibanen ble stiftet i 1912, og direktør Waldemar Platou ble selskapets første leder. Arkitekt for anlegget var Einar Oscar Schou, og ingeniør og anleggsleder var Erling Gjestland.
Høsten 1914 kom arbeidet med Fløibanen i gang. Arbeidet var beregnet til å ta 1 – 1 1/2 år, men på grunn av 1. verdenskrig, og den påfølgende vareknappheten skulle det ta mye lenger tid. Fløibanen ble åpnet 15. januar 1918, og har siden vært i kontinuerlig drift.
Som viktige argumenter for kabelbanen ble det fremhevet at den ville lette fremkommeligheten for publikum som ønsket å bruke byfjellene i fritidssammenheng
5 generasjoner Fløibane
1. generasjon Fløibane 1918 – 1954
Fløibanens første vogner – som for øvrig var i oljet teak, og delvis åpne, ble levert fra Maschinenfabrik Esslingen fra byen med samme navn. Det var plass til 65 passasjerer. Banen ble drevet av en elektrisk motor på 95 hk. Etter 1946 ble vognene innebygget og den ene ble malt rød og den andre blå.
2. generasjon Fløibane 1954 – 1974
Etter 36 år ble de første vognene skiftet i 1954. Vognunderstellene som nå ble installert kom fra von Roll i Sveits, og vognene kunne ta 75 passasjerer. Fra nå av ble maskinen styrt fra førerplassen i vognene. Tidligere var det en maskinist på Fløyen som stod i kontakt med vognførerne ved hjelp av en signalstav som vognføreren stakk ut av vinduet og opp til en signaltråd.
3. generasjon Fløibane 1974 – 2002
Neste vognsett kom på plass i 1974, hadde plass til 80 passasjerer og var levert av von Roll i Sveits. I 1987 ble maskinrommet på Fløyen modernisert, og man fikk radiostyring – vognførerne styrte maskinen ved hjelp av radiosignaler. En ny maskin på 190 hk ble montert. Det ble også kommunikasjon mellom begge vognene ved hjelp av lyssignaler med tilbakemeldingssignaler.
4. generasjon Fløibane 2002 – 2021
Høsten 2002 ble det gjennomført en total fornyelse av vogner, skinnegang, maskineri, stasjoner og billetteringssystem. Hver vogn fikk da plass til 100 passasjerer, mot 80 tidligere. Vognene var spesialdesignet for Fløibanen av industridesigner Espen Thorup og levert av Dobbelmayr Seilbahnen i Sveits. De fikk en moderne utforming med større glassflater, bedre komfort og enda bedre utsikt for passasjerene.
5. generasjon Fløibane 2022 – i dag
Høsten 2021 startet ombygging til 5. generasjons Fløibane, dagens vognsett. Understellet ble bygget av det sveitiske firmaet Doppelmayr Tramways Ltd og karosseriet ble levert av det sveitiske firmaet CWA. Dette er den største ombyggingen i Fløibanens historie hvor både baner, maskineri og styringssystem ble oppgradert til det mest moderne og tidsriktige. Samtidig som de gamle vognene og maskineriet var utrangert og utslitt etter å ha kjørt mye opp og ned fjellsiden, krevde også økningen i antall passasjerer de siste årene større vogner. Hver vogn kan nå ta 120 passasjerer. I tillegg er alle stasjoner universelt utformet, noe som gjør reisen mer behagelig for alle brukergrupper. Det er fortsatt motvektsprinsippet som bringer banene opp og ned.
5 generasjon Fløibane åpnet 1. april 2022, og årlig har Fløibanen omtrent 2,4 millioner påstigninger.
Fakta om Fløibanen
- Fløibanen ble offisielt åpnet 15. januar 1918.
- De to vognene heter Rødhette og Blåmann og fikk sine navn gjennom en navnekonkurranse.
- Fløibanens øvre stasjon ligger 320 m.o.h.
- Høydeforskjellen mellom nedre og øvre stasjon er 302 meter.
- Fløibanens trasé har en lengde på 848 meter med en stigning som øker fra 15 grader til 26 grader på det bratteste.
- Mellomstasjonene heter Promsgate, Fjellveien og Skansemyren.
- Dagens vogner har plass til 120 passasjerer.
- Fløibanen kjører i en fart av 4,0 m/sek og turen tar vanligvis 6 minutter.
- Sporvidden på skinnegangen er 100 cm.
- Maskinene drives av en AC-motor på 355 kW som betjenes fra vognene via signaler fra en induktiv kabel. Fløibanen er et miljøvennlig transportmiddel, da banen drives med elektrisitet og ikke forurenser.
- Dagens vogner veier 21 tonn hver og fullastet vogn har en vekt på 30 tonn.
- De nåværende Fløibanevognene er 16,49 meter lange.
- Kabelen er 45 mm tykk og veier totalt 8880 kg.
- Kabelen er 960 meter lang og går i et helt stykke fra den ene vognen til den andre. Vognene henger altså i hver sin ende av samme kabel. Kabelen er festet til vognen med et justerbart feste og langs traséen løper kabelen på trinser. Største strekk i kabelen inntreffer når vognen passerer stigningen på 26 grader ca. 67 meter fra øvre stasjon.
Sikkerhet – vår 1. prioritet
Sikkerheten har alltid stått i fokus ved Fløibanen. Årlig kontroll fra Taubanetilsynet omfatter bremseprøver, kabelkontroll og generell sjekking. Dette foretas også av banens egne ansatte i henhold til egne rutiner og internkontroll.
Fløibanen har aldri hatt alvorlige ulykker. Et svært omfattende bremsesystem som både virker automatisk og manuelt, sørger for at vognene straks stopper ved eventuelle uregelmessigheter. Hver av de to vognene har tre skinnebremser som slår seg på ved for stor hastighet slik at vognene stopper i løpet av få sekunder. I tillegg er det en driftsbremse og nødbremse i maskinene som automatisk kobles inn dersom noe uregelmessig skulle inntreffe. Fløibanen er også utstyrt med en dieselaggregat i tilfelle strømbrudd.
Det stilles selvsagt helt ekstraordinære sikkerhetskrav til et transportmiddel av denne typen, og Fløibanen kan trygt sies å være blant de aller tryggeste transportmidlene som finnes.